Astma

(R96)

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Miljøeksponering? Røykeanamnese.

Anamnese: Tidl. akutte sykehusinnleggelser. Kjent allergi?

Aktuell: Beskrivelse av symptomer og Anfall. Usikker diagnose? Multireaktivitet?

Funn: Kliniske funn.

Suppl. us: Ev. Spirometri el. PEF-målinger.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Miljøeksponering? Røykeanamnese.

Anamnese: Tidl. akutte sykehusinnleggelser. Kjent allergi?

Aktuell: Beskrivelse av symptomer og Anfall. Usikker diagnose? Multireaktivitet?

Funn: Kliniske funn.

Suppl. us: Ev. Spirometri el. PEF-målinger.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.  
  • allergi
  • usikker diagnose
  • grad av dyspné
  • anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon
  • multireaktivitet overfor mange ulike agens
  • miljøeksponering
  • rask progresjon
  • tidligere akutte sykehusinnleggelser

Søk i NEL for "Astma"

Sykepleie Vis 34 treff »

Annet

Kilde:


For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 25.08.2019
Utdypende forklaring på tilstand
Tilstand med god symptomkontroll med enkel medikasjon.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Nei
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • alvorlig allergi
  • usikker diagnose
  • grad av dyspné
  • anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon
  • multireaktivitet overfor mange ulike agens
  • miljøeksponering
  • rask progresjon
  • tidligere akutte sykehusinnleggelser
Utdypende forklaring på tilstand
Tilstand med moderate symptomer til tross for igangsatt behandling.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og rask oppstart av behandling.
Veiledende frist for start utredning
16 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • allergi
  • usikker diagnose
  • grad av dyspné
  • anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon
  • multireaktivitet overfor mange ulike agens
  • miljøeksponering
  • rask progresjon
  • tidligere akutte sykehusinnleggelser
Utdypende forklaring på tilstand
Tilstand med betydelige symptomer til tross for medikamentell behandling.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og rask oppstart av behandling.
Veiledende frist for start utredning
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • allergi
  • usikker diagnose
  • grad av dyspné
  • anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon
  • multireaktivitet overfor mange ulike agens
  • miljøeksponering
  • rask progresjon
  • tidligere akutte sykehusinnleggelser

Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 25.08.2019
  • Pasienter med akutt bronkitt bør som regel ikke få antibiotika.


  • Antibiotika bør først og fremst gis til pasienter med alvorlig kols og ved forverringer med purulens og/eller CRP-stigning.
  • Pasienter uten økt purulens har vanligvis ikke nytte av antibiotika. Dette gjelder mange pasienter med lett til moderat kols som får forverring i forbindelse med virusinfeksjon.
  • Antibiotika bør gis til pasienter med økt mengde purulent (grønt) ekspektorat, spesielt til dårlige kols­-pasienter med FEV1 omkring 1 liter eller mindre.
  • Ved mistanke om pneumoni på grunn av vedvarende feber og/eller forhøyet CRP­ verdi, bør man forskrive antibiotika
  • Ved mistanke om lungebetennelse hos pasienter med kjent risiko for å pådra seg pneumonier, bør man forskrive antibiotika
  • Profylaktisk langtidsbehandling anbefales ikke.

Legemidler

Førstevalg

  • Amoksicillin 500 mg x 3 i 7–10 dager

Andrevalg og ved penicillinallergi

  • Doksycyklin 100 mg x 1 i 7–10 dager (dobbel dose første dag) (B)
  • Ved hyppige infeksjoner bør man alternere mellom amoksicillin og doksycyklin, og eventuelt trimetoprim¬sulfametoksazol eller et makrolid.

Annen behandling

  • De fleste pasientene har bronkial obstruksjon, og behandling rettet mot denne er ofte det viktigste tiltaket.
  • Inhalasjon med beta2-agonist eller ipratropiumbromid fører til bronkodilatasjon og bør gis. Dosen bør trappes opp dersom pasienten bruker slik medisin fra før.
  • Dersom det ikke er tilstrekkelig effekt av høydose inhalasjonsbehandling, vil det ofte være god effekt av prednisolon 30 mg daglig i 7–10 dager.
  • Pasientene bør motiveres til å slutte å røyke.
  • Mukolytisk behandling benyttes, men det er ikke over­bevisende dokumentert at det har effekt.
  • Husk influensa- og pneumokokkvaksine til denne pasientgruppen.


Gravide og ammende

  • Se kapittelet om gravide og ammende.
  • Ved behandling i allmennpraksis, bør pasienten alltid få antibiotika ved bakteriell pneumoni.
  • Diagnosen pneumoni stilles ofte feilaktig hos pasienter med akutt bronkitt, kols eller astma, som bør få annen behandling enn antibiotika.

Legemidler

Førstevalg

Voksne

  • Fenoksymetylpenicillin 1,3 g x 4 i 7–10 dager

Barn

  • Fenoksymetylpenicillin 15 mg/kg x 4 i 7–10 dager (D)

Ved penicillinallergi og ved stor sannsynlighet for mykoplasma- eller klamydiapneumoni

Voksne

  • Doksycyklin 100 mg x 1 i 7–10 dager (dobbel dose første dag).

Eventuelt

  • Erytromycin enterokapsler 500 mg x 2 eller 250 mg x 4 i 7–10 dager

eller

  • Erytromycin ES 1000 mg x 2 eller 500 mg x 4 i 7–­10 dager

Barn < 25 kg

  • Erytromycin mikstur 20 mg/kg x 2 eller 10 mg/kg x 4 i 7­–10 dager

Barn (25–35 kg)

  • Erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7–10 dager

Hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller svekket immunforsvar kan man gi mer bredspektret behandling

  • Amoksicillin 500 mg x 3 i 7–10 dager

Annen behandling

  • Pasienten bør holde seg varm og drikke rikelig.
  • Hostedemp­ende medikament bør brukes med forsiktighet på grunn av fare for sekretstagnasjon, men kan gis ved plagsom nattlig tørrhoste.
  • Om barn med infeksjon i nedre luftveier skal få antibiotika bør vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av barnets alder, kliniske manifestasjoner, sykdommens varighet og forløp, samt resultatet av eventuelle blodprøver, røntgen og mikrobiologiske prøver.
  • Erfaringsmessig er det ikke nødvendig å starte antibiotikabehandling hos fullvaksinerte og tidligere friske barn > 3 måneder med lett til moderat nedsatt allmentilstand, ved tegn på bronkopulmonal obstruksjon, CRP < 50-100 mg/L, hvite < 12-15 x 109/l, fravær av større/lobære infiltrater på røntgen thorax og sykehistorie > 24 timer. Dette er svært spesifikt - skal vi gjøre det mer generelt, eller er det bra med en så presis anbefaling? Jo
  • Påvisning av typisk luftveisvirus som RSV taler for viral etiologi, og at barnet kan behandles uten antibiotika, men man må være oppmerksom på muligheten for blandet viral-bakteriell infeksjon.
  • De fleste barn med nedre luftveisinfeksjoner kan behandles utenfor sykehus.
  • Innleggelse bør vurderes for de yngste, ved dårlig allmentilstand og økende grad av respirasjonsbesvær.
  • Bakteriell pneumoni hos barn < 3-6 måneder er alltid alvorlig og bør føre til innleggelse.
  • Bronkiolitt, obstruktiv bronkitt og de fleste astmaanfall hos småbarn utløses av RS-virus, rhinovirus og andre luftveisvirus og skal ikke behandles med antibiotika.

Legemidler

Førstevalg

  • Fenoksymetylpenicillin 15 mg/kg x 4 i 7–10 dager (D)

Ved penicillinallergi og ved stor sannsynlighet for mykoplasma- eller klamydiapneumoni

Barn < 25 kg

  • Erytromycin mikstur 20 mg/kg x 2 eller 10 mg/kg x 4 i 7­–10 dager

Barn 25–35 kg

  • Erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7–10 dager

Se dette kapittel Antibiotika i sykehus Se alle kapiteler i veilederen

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 25.08.2019

Astma (R96)

  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved kontrollert astma, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Full eller gradert sykmelding kan være nødvendig i 3-4 dager (eventuelt egenmelding), tidvis inntil 2 uker ved forverring med redusert fysisk yteevne.
  • Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Annet arbeid bør vurderes hvis utløsende faktorer ikke kan fjernes fra arbeidsoppgavene

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 25.08.2019

Stabile verdier for blodgasser (helsekrav til førerkort)

Kriteriene for oppfylte helsekrav er definert som stabile blodgassverdier i ro.

Når O2-metning er vedvarende under 90 %, eller når FEV1-verdi synker under 30 % av forventet verdi, skal det innhentes uttalelse fra relevant spesialist.

Legen bør vurdere:

  • Pasienter med alvorlig KOLS
  • Tilstander med redusert oksygenmetning
  • Svekket muskelkraft med redusert utholdenhet
  • Redusert kognitiv funksjon


Førerkortgruppe 1

Blodgassmåling ved havnivå Førerkortgruppe 1
Stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og pCO2 < 6,7kPa Helsekrav oppfylt.
Når stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3kPa og pCO2 < 6,7 kPa oppnås ved sikker tilførsel av oksygen under føring av motorvogn. Helsekrav oppfylt etter vurdering av spesialist dersom
a) tilstanden er stabil
b) det ikke foreligger kognitiv svekkelse og
c) det er tilstrekkelig muskelkraft til sikker kjøring. Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Vurdering av helsekrav for disse førerkortgruppene må gjøres av spesialist.

For innehavere av førerkort i gruppe 2 og 3 er det større krav til stabilitet i sykdommen og funksjonsevne gjennom en hel arbeidsdag ved rattet.

Blodgassmåling ved havnivå Førerkortgruppe 2 og 3
Stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og pCO2 < 6,7kPa Helsekrav oppfylt dersom vurdering av spesialist bekrefter at det ikke er fare for episoder med lavere verdier for blodgasser.
Når stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3kPa og pCO2 < 6,7 kPa oppnås ved sikker tilførsel av oksygen under føring av motorvogn. Helsekrav ikke oppfylt.

Kjørevurdering

Ved kjørevurdering bør kjøringen vare så lenge at et eventuelt fall i oksygenmetningen avdekkes. Dette fallet kommer raskt der kjøringen er litt krevende.


Se dette kapittel i veilederen